Dette er da fantastisk! - hvis en får nok D vitamin minsker kreftrisikoen med 77%

 

 

 

 

Oksygeninnhold i kreftceller

 

L. H. Gray (1905 - 1965) var en av strålebiologiens store pionerer.

Han var opprinnelig kjernefysiker og arbeidet i det berømte Cavendish-laboratoriet i Cambridge
den gang Rutherford ledet det. Da Gray kastet seg over strålebiologien, ble han opptatt
av oksygenets betydning for strålefølsomheten. Det er kjent at celler med lite oksygen kan tåle
langt større stråledoser enn celler med normalt oksygeninnhold
. Dette har ført til problemer
for strålebehandling av kreft, fordi de fleste svulster inneholder områder med oksygenfattige celler.
Gray ble kjent for sine fundamentale arbeider på dette området.
Ved overgangen til nye doseenheter ble Gray hedret ved at enheten "gray" (Gy) ble oppkalt etter ham.

 

 

Hypertermi i kreftbehandlingenHypertermi, Hvorfor virker hypertermi på svulster?

Varmebehandlingen bygger på flere forskjellige biologiske mekanismer.
Disse mekanismer er ikke fullt ut klarlagt. Hvilke effekter som er viktigst kan variere med hvilke
temperaturer man oppnår ved behandlingen, hvilken krefttype man behandler, og hvilke typer
friskt vev som ligger nær svulsten.

Den celledrepende effekt
Ved forsøk er det observert en kraftig økning i celledød når temperaturen i vev overstiger 42 °C
både for syke og friske celler.

Den strålepotenserende effekt
Varmen hemmer DNA-reparasjon (reparasjon av arvestoffet). Det vil si at den forhindrer de celler
som er skadet av cellegifter eller stråleterapi i å reparere DNA.

I de fleste tilfelle vil hypertermi øke innholdet av oksygen (surstoff) i svulsten.
Oksygen er en viktig faktor for at stråling skal kunne drepe celler.
Siden det vanligvis er lite oksygen i kreftsvulster, mens det i utgangspunktet er mye i friskt vev,
vil økningen gjøre at strålingen får bedre effekt i svulsten, uten at effekten av stråling i friskt vev
endres særlig mye. Forholdet mellom strålingseffekt i svulst og friskt vev blir derfor gunstigere.

Den kjemopotenserende effekt (cellegift)
Varme påvirker de kjemiske prosesser i kreftcellen der cellegifter skader cellens stoffskifte.

Den viktigste er økningen av oksygen i kreftcellen - etter min mening.

 


Hvordan oppstår en kreftcelle
Forskerne antar nå at kreft starter med én enkelt celle som forandrer seg til en kreftcelle.
Videre vil denne cellen dele seg gang på gang og bli til en svulst.

To egenskaper skiller en kreftcelle fra en vanlig celle:


Kreftceller:

1. Deler seg ukontrollert
2. Invaderer organer der de ikke hører hjemme

Når en normal celle blir til en kreftcelle, sier vi at den transformeres. Mye tyder på at mutasjoner er
viktige skritt i transformasjonsprosessen. Langt fra alle mutasjoner fører til kreft.
Mutasjoner i gener som styrer celledeling og cellens evne til å trenge seg inn i fremmed
vev er viktige i kreftsammenheng.

Kreftutvikling er en flertrinns-rakett - celler omdannes til kreftceller gjennom en serie av mutasjoner.
Stråling kan gi mutasjoner, men mutasjoner kan også være forårsaket av kjemiske stoffer
eller andre påvirkninger.

Vi kan merke oss en viktig egenskap ved kreftutviklingen, nemlig tiden.
Fra den første påvirkningen skjer - f.eks. at en celle treffes av ioniserende stråling -
til kreftsvulsten blir oppdaget i kroppen, kan det gå mange år. Dette kaller vi for latenstiden.

Den informasjonen vi har om stråleindusert kreft hos mennesker er stort sett knyttet til dem
som overlevde bombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945. Det viste seg at leukemi (blodkreft)
har en relativt kort latenstid (5 - 7 år), mens de fleste andre kreftformer har latenstider
på 10 - 20 år eller mer. Videre ser det ut til at latenstiden er knyttet til stråledosen.
En stor dose gir kort latenstid, mens en mindre dose gir lang latenstid.


John Holt fra Australia
Dr Holt''s går ut på å gi glukose hemmer og radiobølger som behandling for kreft.

Han er født i Bristol for 80 år siden og ledet Western Australia''s main cancer institute,
til slutten av 70årene da han ble svartelistet av koleger og politikere.


Progesteron hemmer kreft.
Progesteron hemmer kreft.
Dette er en lite kjent egenskap ved progesteron. Det har sammenheng med dets beskyttende
virkning på DNA. Det er jo DNA som skades ved kreft, og denne endringen gjør at en celle
forandrer seg og kan bli til en kreftcelle.

I 1981 publiserte L. D. Cowan og kolleger ved John Hopkins resultater som viste at forekomsten
av brystkreft var 5.4 ganger høyere hos kvinner med lavt progesteron i forhold til dem med gode
verdier. De fant også at av alle typer kreft hadde kvinner med lavt progesteron en ti-dobling.

Molekylærbiologer har funnet at progesteron direkte stimulerer et gen p53 som hemmer kreft.
Østrogen derimot stimulerer et gen Bcl-2 som fremmer kreft.

Progesteron stimulerer også et normalt fenomen som kalles apoptose.
Det er såkalt programmert celledød. Det betyr at celler dør når de er gamle nok,
og erstattes av nye og friske celler. Det betyr at progesteron på en måte forynger
bestanden av celler i kroppen.

 

Så er det aprikoskjerner - de skal ta knekken på kreft - les hvordan her

Her er noe intr.

 

Her får du kjøp aprikoskjerner

 

Hvis du vil ha en billig kur imot kreft kan du gå på rema, i bakevarer, å kjøpe Natron - ta hver morgen på tom mage, en halv ts natron i et stort glass vann å blande det god så drikke det - ikke spis før det har gått 10 minutter etter at du har drukket alt natronvannet.

 

Eller man kan gå i ketose - kreftceller lever av glukose!

COMMENTS

TOM BROWN

Vivamus congue turpis in augue pellentesque scelerisque. Pellentesque aliquam laoreet sem nec ultrices. Fusce blandit nunc vehicula massa vehicula tincidunt. Nam venenatis cursus urna sed gravida. Ut tincidunt elit ut quam malesuada consequat. Sed semper purus sit amet lorem elementum faucibus.

On April 14, 2014, 18:01

Leave a comment